Faginnholdet i utdanningen
Juskonsulent Strafferett
UTDANNINGENS EMNER
-
Strafferett I
-
Strafferett II
-
Påtalemyndigheten og politiet
-
Straffesaksbehandling
-
Prosjekt
-
Praksis
​
STRAFFERETT I
Emnet inneholder følgende rettsområder:
-
Innføring i grunnleggende jus
-
Juridisk informasjonssøking
-
Alminnelig strafferett, derav ansvarslæren, reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren
-
Spesiell strafferett
​
STRAFFERETT II
Emnet inneholder følgende rettsområder:
-
Straffeprosess
-
Straffegjennomføringsrett
-
Politirett og ordensjus
PÅTALEMYNDIGHETEN OG POLITIET
Dette emnet gir innsikt i og forståelse for påtalemyndigheten og politiet, derav organisering, ansvar, kompetanse og myndighet.
Påtalemyndigheten omfatter riksadvokaten, statsadvokatene og politiadvokatene. Politiadvokatene i Norge er i en særstilling ettersom de både er del av påtalemyndigheten og samtidig er en del av politiet. Det er viktig å forstå forskjellen og begrunnelsen for organiseringen av både påtalemyndigheten og politiet.
Emnet inneholder følgende tema:
-
Påtalemyndigheten
-
Politiet
STRAFFESAKSBEHANDLING
En av hovedoppgavene til en juskonsulent er å administrere og saksbehandle ulike oppgaver. I den anledning er det viktig med kunnskap og kompetanse innenfor flere arbeidsområder, derav juridisk korrespondanse med fokus på klarspråk.
Emnet inneholder følgende tema:
-
Administrasjon og kommunikasjon
-
Etterforskning og politirapporter
-
Forkynning og stevning
-
Vandelskontroll, politiattester og skikkethet
​
PROSJEKT
Prosjekt er en sentral arbeidsform i yrkeslivet. Det er derfor viktig med kunnskap og kompetanse om prosjekt og kunne samarbeide med andre. I dette emnet vil studentene velge relevant fordypningstema med aktuell problemstilling innen utdanningen.
​
PRAKSIS
Praksis skal gi erfaring fra arbeidssituasjonen som venter etter fullført utdanning. Praksis gjennomføres uavhengig av om du har valgt stedbasert undervisning i Oslo eller nettutdanning. Studenten vil i løpet av praksisperioden være innom relevante arbeidsoppgaver innenfor utdanningen. Arbeidsoppgavene skal være tilpasset utdanningens læringsutbyttebeskrivelser.
Praksisperioden
I praksisperioden er det fokus på anvendelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er tilegnet så langt i utdanningen. Praksisperioden skal bidra til at studentene får praktisk erfaring fra arbeidshverdagen innenfor yrkesfeltet. Vi vet om flere studenter som har fått jobb basert på det de gjorde i praksisperioden.
Praksisperioden utgjør til sammen 160 timer, som gjennomføres i en samlet periode i 20 dager med 8 timer pr. dag enten som:
-
Ekstern praksis eller
-
Intern praksis
Vurdering av praksis
Vurderingen av emnet praksis gjennomføres på grunnlag av praksisrapporten som utarbeides etter praksisperioden. Emnet praksis gir 10 studiepoeng.
​
LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER
Kunnskaper
Kandidaten:
-
har kunnskap om grunnleggende juridisk metode, jusbegreper, rettskilder og rettsstaten
-
har kunnskap om alminnelig strafferett, derav ansvarslæren om vilkårene for å kunne straffes, reaksjonslæren om de ulike straffereaksjonene og fullbyrdelseslæren
-
har kunnskap om spesiell strafferett og sentrale straffebud innenfor vern av offentlig ro, orden og sikkerhet, narkotikalovbrudd, voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd, skadeverk, bedrageri og korrupsjon
-
har kunnskap om straffeprosess og sentrale rettsstatsprinsipper, derav aktørene, etterforskning, tvangsmidler, domstolsbehandling og erstatning ved straffegjennomføring, samt kravene til taushetsplikt, habilitet, nødvendighet og forholdsmessighet
-
har kunnskap om straffegjennomføring og kriminalomsorgens tilhørende saksbehandlingsregler
-
har kunnskap om politirett og ordensjus med grunnleggende prinsipper, inngrepsmyndighet, inngrepsmåter og maktmidler
-
har kunnskap om oppgavene og organiseringen av påtalemyndigheten og politiet
-
har kunnskap om politiadministrasjon, juridisk korrespondanse, politirapporter, forkynning, stevning, vandel og politiattest
-
har kunnskap om prosjektteori, prosjektgjennomføring og prosjektrapportering
-
har bransjekunnskap innenfor strafferettslige fagområder og kjennskap til yrkesfeltet
-
kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor strafferett, ved bruk av blant annet juridisk informasjonssøking
-
forstår påtalemyndighetens- og politiets betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv, derunder sentrale etiske og moralske verdier
​
Ferdigheter
Kandidaten:
-
kan anvende juridisk kunnskap innenfor strafferett, straffeprosess, straffegjennomføring og politirett for å løse praktiske og teoretiske problemstillinger
-
kan anvende juridisk informasjonssøking for å finne informasjon om rettskilder,
som er relevant for strafferettsarbeid -
kan anvende faglig kunnskap til å finne informasjon om og forstå organiseringen til påtalemyndigheten og politiet
-
kan utforme juridisk korrespondanse med korrekt rettskriving, med bruk av jusbegreper og klarspråk
-
kan anvende faglig kunnskap om politirapporter, forkynning, stevning, vandel og politiattest til administrativt strafferettsarbeid
-
kan anvende faglig kunnskap til å gjennomføre et prosjekt, presentere resultatet og utforme prosjektrapport, samt evaluere prosjektarbeidet
-
kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak under utøvelse av strafferettsarbeid
​
Generell kompetanse
Kandidaten:
-
har forståelse for etiske prinsipper hos påtalemyndigheten og politiet
-
har utviklet en positiv etisk grunnholdning i utøvelsen av strafferettsarbeid
-
har forståelse for viktigheten av korrekt og presis kommunikasjon og korrespondanse, både muntlig og skriftlig
-
kan gjennomføre et prosjekt i samarbeid med andre, og bygge positive relasjoner under gjennomføring av prosjektet
-
kan utføre strafferettsarbeid med fastsatte kriterier etter utvalgte målgruppers behov
-
kan bygge profesjonelle relasjoner til aktuelle personer internt og eksternt på tvers av fagfelt
-
kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester av relevans for strafferettsarbeid
​